Bestefars arkiv
Som overlevde brann, bomber, granater og 50 års glemsel
Johan tok jobben med seg hjem
Johan, Gerds far, elsket arbeidet sitt. Som første ordfører fra arbeiderklassen i 1919, bestyrer av Arbeids og hyrekontoret med utallige verv i kommune og fylke hadde han en uvane. Han tok med seg kommunale papirer hjem og fortsatte arbeidet der. I ledige stunder skrev han brev til slekt og venner over hele landet og i Amerika. Slik vokste hans hjemmearkiv betydelig gjennom flere tiår. Der tok han vare på folketellinger og registrerte alle dødsfall i kommunen. Som formann i en lokal bank oppbevarte han lånesøknader og branntakspapirer etter inspeksjoner som branntaksmann. Han hadde installert seg med skrivemaskin og skrev alle sine private brev med blåkopi. (et ark med trykksverte mellom det arket han skrev på og kopien) Det betyr at jeg i dag kan lese brevene han sendte og svarene han fikk.
Reddet fra brann i 1942
Johan forstod nok at dette var galt, men følte seg som en redningsmann den 25. november 1942 da de kommunale kontorene i Kirkegata brant og store deler av kommunens arkiv ble ødelagt. Denne gang var det ikke bomber som utløste brannen, men en brann som startet blant kjemikaliene i Apoteket i første etasje.
Sovjets bomber fortsatte å falle over byen og folk som kunne flyttet fra byen. Johan hadde på trettitallet kjøpt tomt og bygget hus i Pasvik og drømte om at en av sønnene skulle drive gårdsbruk der. Foreløpig fungerte huset som hytte for familien, men var konfiskert av tyske offiserer og en skogforvalter. Familien hadde imidlertid fått beholde to rom i andre etasje. Dit flyttet Johan gradvis arkivet, redd for at huset i byen skulle bli truffet av de mange brannbombene. I 1944 var både han og kona Anna utslitt av å flykte ned i kjelleren eller til bomberommet. De siste gangene måtte sønnene bære moren ut av huset. Da flyttet de til Pasvik, sikre på at de var tryggere der.
Reddet fra brannbomber i 1944
Like etter flyttingen, den 4.juli 1944, var en katastrofens dag for Kirkenes. Sovjet angrepet byen 5 ganger med 140 fly som slapp 42,6 tonn bomber over byen og 142 hus brant ned, også huset til Johan og Anna.
Unngikk granat i 1944
I oktober hørte de rusingen av flymotorer i kamp over Pasvikdalen, knattringen fra maskingeværer og granateksplosjoner mens tyskerne flyktet med Sovjets tropper i hælene. Med ett ristet huset fulgt av flere kraftige brak. En granatsplint hadde gått gjennom veggen i andre etasje og passert Johans arkiv før den fortsatt gjennom gulvet og ut av første etasje. Like etter stilnet kampene og Pasvikdalen var frigjort. Den 25.oktober ble de siste tyskerne jaget ut av byen.
Johan hadde igjen reddet sitt store arkiv.
Bestefar døde og etterslekta med flokker av barnebarn overtok huset i skogen.
Kontoret hans ble invadert av nysgjerrige barn og ikke alltid like påpasselige foreldre og gradvis ble hans eiendeler og arkivet borte.
For alltid ?
Arkivet våkner til liv -
50 år senere
250-300 brev, dokumenter og hundrevis av bilder reddet av pappa.
I ryddingen etter pappas bortgang dukket det opp - bestefars arkiv. Pappa, som hadde arvet bestefars ordenssans og interesse for historie, hadde i mer enn 50 år tatt vare på arkivet.
Det var brevveksling med hele slekten, i Norge og Amerika, fra 1910 til han døde. Flere kasser kommunale dokumenter, fra tiden som ordfører og statsansatt. Etter flere dagers rydding og sortering ble flere kasser med kommunale dokumenter levert på Grenselandmuseet og vi satt igjen med hundrevis av private brev, bilder og dokumenter. Etter en grov sortering begynte det store arbeidet med å lese og identifisere menneskene bak brevene og på bildene. Gradvis, og med hjelp av slektsgranskningsprogrammer, oppdaget jeg at brevene og bildene åpnet et vindu mot historier som gikk langt tilbake i tid.
Gradvis omformet til min første bok "To Nord-Norske slekter gjennom 350år". En slektskrønike relevant for mange av oss Nordlendinger (alle 3 fylkene inkludert).
Da fikk jeg hente fram papir og blyant igjen.
Krigsbrevenes hemmeligheter
Det jeg ikke forstod
Arbeidet med Svik førte meg langt tilbake i tid til mennesker og opplevelser som var svært vanskelig for meg å sette meg inn i. Det vil alltid være en uoverstigelig barriere, for oss som ikke har opplevd krig, å forstå hva som skjer med mennesker i eksistensiell krise over flere år.
Menneskehetens grunnpilarer, demokrati, moral, etikk og rettferdighet utfordres av kaos, anarki, diktatur og livstruende brutalitet.
Det tenkte jeg på når jeg skrev om folks, noen ganger uforståelige, valg og handlinger i løpet av krigen. Valg som man, den gang, og i ettertid, hadde behov for å dekke over eller forsvare.
Når jeg begynte å lese brevene fra krigen hadde jeg ennå ikke forstått disse sammenhengene.
Jeg bestemte meg for å møte alle, på min reise tilbake i tiden, uten forutinntatte holdninger og fordommer. Alle skulle møtes med åpenhet, som mennesker, uansett hvilken rolle de hadde under krigen.
For å dele min opplevelse av brevene tar jeg med noen utdrag av utvalgte brev.
Krigsbrevene
I bestefars arkiv fant jeg også 70 brev og dokumenter, mer 300 håndskrevne sider, flere på tysk og noen bilder om Gerds tid i Østerrike. I seg selv nok materiale for en bok.
Det første brevet fra Tonis familie Østerrike i juli 1942, det siste fra Gerd i Østerrike i 1949 til foreldrene på Kirkenes. På overflaten en fortelling om forholdet mellom Toni, Gerd, Heinz og familiene på begge sider i krigen.
Mens jeg leste brev og skrev på historien vokste en uro i meg. En usikkerhet om brevenes sannhetsgehalt. Noe manglet i brevene, det var noe uuttalt, mellom linjene som jeg forgjeves forsøkte å få tak i.
Brevene i 1942 = ekte kjærlighet
Mappen fra 1942 inneholder 17 brev inkludert Tonis dåpsattest. De 6 første fra Tonis familie til Toni og Gerd. Toni var da og oppholdt seg i den tyske leieren i finske Salmijervij bare 5 mil fra Kirkenes. Som kombinert kokk og sanitetsoffiser var han ofte i Kirkenes for å hente forsyninger. Fra ankomst Østerrike i oktober skriver Gerd 10 og Toni 2 brev til Gerds foreldre.
21.juli 1942. Brevet fra Tonis mor Anna i Hohenems:
«Liebe Gerd, samt Eltern u. Geschwister» - «Kjære Gerd, samt foreldre og søsken»
«Kjære Gerd, vår Kjære sønn Toni har skrevet om forholdet mellom dere, og at du er gravid. Kjære Gerd hvis du får lov av dine gode og bekymrede foreldrene, ber vi deg om å komme til oss så snart som mulig. Du trenger ikke bekymre deg for oss, nå er det en gang slik det er, og vi synes ikke dette er noen ulykke»
Hun skriver videre:
« Kjære foreldre til Gerd, siden vår Toni med dette har påført dere en stor sorg, ber vi foran korset, om at dere skal tilgi vår sønn for de bekymringer han har påført dere og deres datter. Toni vil sikkert bli en god og trofast ektemann, som han alltid har vært en god sønn og gutt for oss. Anton var alltid ærlig og redelig i sin ungdom og en god sønn. La oss alle, i guds navn, godta denne skjebnen, som sikkert vil bringe oss stor glede i framtiden.
Som troende katolikk er det viktig for Toni og foreldrene at de gifter seg før barnet blir født. Toni ber om tillatelse fra Wehrmacht for å gifte seg på Kirkenes. Alt gjøres klarte, foreldrene sender hans dåpsattest til Gerds far, men stadige forsinkelser fører til at Gerd må reise uten å være gift.
11.oktober 1942 Gerds første brev fra Hohenems:
«Du kan tro foreldrene til Toni er snille og gode mot meg, de vet ikke hva godt de skal gjøre. Her er epler, pærer og poteter i massevis, skulle bare ønske dere hadde vært her. De har kaniner og griser. De har vin og snaps som de lager selv av epler og pærer».
Stor overgang fra kalde og utbombede Kirkenes.
1.november 1942 Gerd til mamma:
«Alt er som en drøm, Tonis foreldre er så snill, de vet ikke hva godt de skal gjøre for meg. Her er poteter nok, og i dag var jeg selv med kurv og hentet pærer og epler som hadde falt ned på bakken, det lager de vin og snaps av. Du kan tro jeg er glad for at jeg kom hit. Her er så deilig med solskinn hele dagen, ingen flyalarmer, man kan sove rolig hele natten, skulle ønske det samme for dere»
12.desember 1942. Det viktigste brevet. Toni til Gerds foreldre
Tre dager etter at Heinz er født skriver Toni til sine fremtidige svigerforeldre, fra leiren i Salmijärvi, ed den nydeligste håndskrift:
«Hallo Ihr Liebe,
Mutter und Vater, sowie Geschwister. Meine Liebe Gerd, hat einem Jungen das Leben geschenkt. Es ist gottseidank alles gesund. Ich bin der glücklichste Mensch"
Med det brevet i hånden tror jeg bestefar og bestemor var sikker på at Toni mente alvor og var en god mann for datteren. Det tenkte jeg også når jeg leste brevet. Slik kunne det også blitt om ikke krigen var i veien og ødela alt.
Brevene fra 1943-1944
Krig på Kirkenes - fred i Hohenems
18 brev fra januar til desember i 1943. 14 fra Gerd til foreldre og søsken. 2 fra pappa Johan til Gerd og 2 hilsninger fra Toni til Gerds foreldre.
De mange brevene fra Gerd forteller om hjemlengsel. Ikke så rart. Ung jente alene i et fremmed land, fremmed kultur, uten å kunne språket og Toni i fastlåst ved Litsa fronten.
Toni besøker Gerds foreldre når han er på Kirkenes og får etter hvert et godt forhold til Gerds far Johan.
27.desember 1942; Utdrag fra brannmester Nordhus dagbok:
«Slutten av desember ble en hard påkjenning for brannfolkene…kl.05:02 gikk
flyalarm og fly slapp brannbomber. Angrep nr. 2 kom kl. 05:37. Angrep nr.3 kl.
05:55. Flere sivile hus skadet, og en sivil kvinne drept»
Slik fortsatte det hele nyttårshelgen til 1943. På den tiden var Gerds bror, 20
år gamle Håvard, sjåfør på en av byens brannbiler.
11.januar 1943: Gerd skriver fra Hohenems: den 11.1.1943,
«Ønsker meg for alt i verden ikke vekk herfra. Her behøver man ikke løpe dag og natt i kjelleren for flyalarm. Skulde ønske dere var her alle sammen, om ikke annet for den gode maten. Når jeg sitter og spiser kjøtt må jeg tenke på dere, som kanskje ikke har smakt kjøtt i julen heller.»
21.juli 1943: Johan skriver det første brevet til datteren:
«Den 25. november 1942 brant apotek gården ned. utenom apoteket var der i bygningen 12 kontorer som tilhørte kommunen. Det gikk verst ut over oss som hadde kontorer over apoteket til annet og tredje etasje. Jeg og ligningen hadde kontorer i annen etasje. Alle våre papirer og kontor inventar strøk med i brannen»
I samme brev skriver Johan:
«Jeg har fått et meget godt inntrykk av Toni og tror absolutt, at han er snill og god gutt. Og som jeg forstår drikker han ikke noe som helst berusende drikke, som er en meget god ting.»
Og han skriver noe jeg undres over,
«Til sist vil jeg ikke unnlate å minne deg om, og være snill og hyggelig imot Tonis foreldre og søsken, samt alle andre du måtte komme i forbindelse med. Du kjenner selv ditt sinns forhold, du skjønner selv, at den minste misforståelse vil såre de mennesker som du er i sammen med»
Hva er det med Gerd han er nervøs for? I familien, etter krigen, hørte jeg at Gerd var en vanskelig person med et hissig temperament og at familien var lettet og glad da hun reiste til Østerrike. Jeg ville ikke at det skulle prege mitt «møte» med Gerd. Jeg ville selv finne ut hvem hun var.
10.oktober 1943 Toni skriver til Gerds foreldre:
"Dessverre må jeg få dette brevet levert til dere igjen. Vår kokk dro på ferie, så jeg må erstatte han, i tillegg til mitt øvrige arbeide. Gerd skrev også et brev til meg og sendte også bildene til dere, kjære foreldre. Forhåpentligvis er krigen snart over, slik at man snart kan få reise hjem. Gerd, Heinz og Toni sender dere varme hilsener. Auf wiedersehen "
Et bemerkelsesverdig brev. Det var ulovlig for en Wehrmacht soldat å skive om krigen i sine brev, og slettes ikke håpe på at den skal være over. Jeg antar derfor at han ikke sendte brevet i Feldpost, men fikk en kamerat til å levere det. Skriver om leveringen av brevet i boka mi. Senere, etter å ha mottatt Lebensborn dokumentene, forstår jeg at Toni trenger en unnskyldning for å slippe å møte Gerds foreldre.
22.desember 1943 Gerd skriver:
«Jeg har en nett liten leilighet, stue og et lite kjøkken. Dere vet med 2 barn og to eldre mennesker, det var nesten for meget. Vi bor jo ikke så langt fra hverandre så man er jo der hver dag»
Tonis søster, som bor med foreldrene mens mannen er i krigen, fikk et barn før jul og det ble trangt i huset. Gerd flytter for seg selv (av helt andre årsaker vil det senere vise seg)
Brevene fra 1944 = Gerd og Heinz har flyttet for seg selv
Kun 2 brev, begge fra Gerd til foreldrene.
20.januar 1944 Gerd skriver:
«Jeg har det så koselig et lite nett kjøkken og stue. Moren til Toni har gitt meg så mange pene ting å pynte med, men Heinz er allikevel den meste tid på dagen hos dem»
Dette var noe jeg undret meg over i lang tid. Hvorfor er Heinz det meste av dagen hos sine besteforeldre?
«Toni har skrevet meg for lenge siden, han vil gå og besøke dere så snart han har anledning. Pappa og mamma, ja alle hjemme, tar alltid så pent mot han når han kommer. Jeg er så glad for det, for Tonis foreldre er så kjekke mot meg».
Kontakten med Toni var noe Johan helst vill legge bak seg og glemme. Det var ikke noe, noen snakket om etter krigen. Selv om «alle familier» måtte forholde seg til og noen ganger var avhengig av tyske soldater.
20.mars 1944 Gerd skriver:
«Toni stakkar har jo lyst å komme hjem, han forteller meg nu i hvert eneste brev hvor mye han gleder seg til å se gutten»
Jeg stusset på at hun i dette brevet ikke nevner Tonis foreldre. Nå vet jeg at den ene setning om Toni ikke er sann. Dokumentene fra SS-Lebensborn avslører en helt annen sannhet.