Okkupasjonen -det første "stille" året

I juli 1940 ankom de første tyske soldater Kirkenes. De etablerte raskt ledelse og administrasjon i byen og vakthold langs Finskegrensen i Pasvikdalen.  Med avventende forundring, angst og usikkerhet ble befolkningen vitne til at tyske forsyningsskip lå i kø på havnen med soldater og materiell som ble losset hele sommeren og høsten. Raskt ble det bygget militærleirer, lager, staller, garasjer i byen og omkring i distriktet. Raskt var kontingenten med tyske soldater økt fra noen hundre til flere tusen. Ingen visste hvor mange de var, men at de var kommet for å bli forstod alle.   

Etter to bombeangrep mot de største arbeidsplassene i kommunen, bergverksbedriften AS Sydvaranger og sagbruket Pasvik Timber var folk redde for hva de hadde i vente og mange flyttet på landet eller til familie og venner langt unna Kirkenes. Tyskerne hevdet at de var kommet for å forsvare Øst-Finnmark mot alliert okkupasjon, men folk hadde mer tro på at Hitler ville passe på Stalin. "Ikke angreps avtale" de to landene hadde inngått var det få som trodde på, kanskje bare noen kommunister som fortsatt håpet at Norge skulle "stå han av" til stormaktene hadde kjempet seg ferdig.