Sannheten

Kong Haakon besøkte Kirkenes på sin reise med KNM Stord i juli 1946. Spaserte gjennom ruinene sammen med ordfører Gotfred Hølvold og holdt tale for hele Kirkenes befolkning. Dette var begynnelsen på sannheten om hva som skjedde under krigen. Nå 80 år senere er vi ennå ikke ferdig med krigshistorien. Fortsatt mangles fakta og historier om hva som skjedde og hvordan den enkelte opplevde krigen. Forskerne gjør en stor jobb i dag med å kartlegge de reelle fakta fra krigen og stadig flere forteller åpne og ærlige historier fra egen families erfaringer. Slik jeg har forsøkt i min bok.

Min teori eller påstand er at tiden nå er moden for å møte alle sider ved krigen - ansikt til ansikt med de som var vår fiende den gang. Tiden er moden for å erkjenne deres sorg og tap og i felleskap dele krigens uhyggelighet - som folk til folk, de store taperne i alle kriger. At alle krigshisserne, krigsforbryterne og forrædere må unngjelde for sine overgrep er en selvfølge. 

Men hvordan leger man sårene til alle familiene i begge land som mistet sin bestefar, far, bror og venn i krigen. Hvordan leger man sårene til etterkommerne etter alle kvinnene våre som måtte lide overlast på grunn av sin tyske og østerrikske kjæreste, hvordan letter vi på byrdene til alle våre krigsbarn som har vokst opp med en tysk/østerisk far de aldri møtte og en mor som opphold seg i samfunnets skygger.

En vei mot målet er å starte offentlig og omfattende forsoningsprosess med våre gamle fiender der målet er å lære om og respektere begge parters lidelser under krigen. 

For meg er det nærliggende å starte med det Østerrikske folk som er min personlige tilknytting til krigen, beskrevet i boken min "SVIK-Sannheten var krigens første offer"

Jeg har presentert et forslag til markering av "80-år siden freden kom til Sør-Varanger"  for de kommunale og fylkeskommunale myndigheter som jeg presenterer i et nytt blogg innlegg.