Svik og Forsoning

Underveis i arbeidet med boka og i tiden etterpå har jeg vært opptatt av Svik og Forsoning.

Hva er Svik og Forsoning?

Svik innebærer å lure noen! (Norsk Leksikon, enkel definisjon)
Forsoning er prosessen med å gjenopprette harmoni og fred i relasjoner, samfunn og individuelle liv, etter konflikter og uenigheter. (definisjon fra nettsted)

Svik - en Forsonende bok

I ettertid føler jeg at jeg har skrevet en Forsonende bok som handler om Svik i mange former og relasjoner, men som med sanne og ærlige historier om menneskene bidrar til forståelse og forsoning.

Det var derfor avgjørende for historien at jeg satte meg inn livene til menneskene i historien for å forstå deres følelser og valg i situasjonene som kunne være vanskelig og utfordrende, valg som skapte konflikter og kunne splitte familie og venner.

Jeg måtte se verden slik de så den, med det de hadde av informasjon og relasjoner i sin tid. Jeg måtte møte dem uten det vi vet i dag, uten forutinntatte meninger og holdninger - jeg måtte være sammen med dem i det de opplevde.

Med boken og mine foredrag håper jeg å bidra til større åpenhet om vanskelige familiehistorier fra krigen.

Tusenvis av nordmenn lever fortsatt I krigens skygger - skapt av taushet.

Når boka mi fikk tittelen «Svik – Sannheten er krigens første offer» var det for å fokusere på at Svik har gode vilkår i en krigssituasjon. At krigsherrene bruker løgn og falsk informasjon i sin propaganda er velkjent og godt synlig i dag.

Jeg har imidlertid vært opptatt at svik forekommer i mange former blant vanlige folk i en krig, at det ikke alltid er like enkelt å definere hva som er svik i en krigssituasjon. Når man i dag skal vurdere de valg som ble tatt under krigen er det viktig at man klarer å se for seg situasjonen de levde i. Et samfunn utsatt for et sosialt jordskjelv der alle normer og regler var i oppløsning, all makt hos en okkupanten som straffet og belønnet som de ville, ingen visste sikkert hva fremtiden ville bringe og mange var i konstant livsfare.

I boka forteller jeg om livet og valgene til menneskene i historien i håp om forstå motivene bak deres valg og – forsone meg med at våre handlinger i krig er uforutsigbare og ikke, så lett, bør fordømmes i ettertid.

Hvordan kunne Gerd bli kjærest med en tysk soldat?
Gerd skjulte sannheten i sine brev til familien.
Gerd skjulte sannheten for Heinz.
Hilmar, bestemors bror, meldte seg inn i NS.
SS-offiser Willy Laqua løy for SS-ledelsen og reddet livet til flere i vår familie.
Johan svikter Gerd etter krigen.
Toni skjulte at han var far til Heinz, nektet for farskapet.

Menneskene i boka

En liten presentasjon av sentrale mennesker i historien. Alle med en relasjon til hverandre, knyttet sammen i et dramatisk skjebnefellesskap.

Johan og Anna - hovedpersonene i historien

Det var mine besteforeldres liv, under krigen, jeg var opptatt av da jeg begynte å skrive. Jeg visste lite eller ingenting. Hadde lyst å finne ut hvordan det var for de eldre under krigen. Han 65 og hun 60 da krigen startet.

Hadde de levd i dag ville jeg spurt dem:

"Hvordan hadde dere det egentlig under krigen?"

Hvis de hadde svart med fortellinger om mangel på mat og klær ville jeg svart:

"Jeg tenker på det dere snakket om på soverommet om kvelden, det som fikk dere til å gråte"

I boken har jeg samlet mennesker i deres nærhet og flettes deres historier sammen med bestefar og bestemors liv i håp om å fine svar på spørsmålene jeg aldri fikk stilt dem.

Kanskje hadde jeg fått høre om fortvilelsen, uvissheten og angsten da sønnen Gotfred og Hildur med to barn flyktet fra nazistene, da Hildurs bror Gunnar ble drept i kamp med tyskerne, om datteren Gerd som ble gravid med en tysk soldat, om sønnen Adolf i tysk fangeleir, mistenkt for å ha hjulpet broren Gotfred å flykte, om Harry, sønnen til nære venner, som ble henrettet for å ha hjulpet Gotfred,

Kanskje ville Johan fortalt om sin gode venn Frans Osvald som ble henrettet av tyskerne mistenk for spionasje for Sovjet. Kanskje ville Anna fortalt hvordan hun forsøkte å stoppe Gerd fra å reise til Østerrike. Hun ville sikkert fortalt om minstebroren Einar som ble torpedert og drept i Nordsjøen, men hun ville kanskje ikke fortalt om broren Hilmar som meldte seg inn i NS, samme høst som Einar ble drept.

Kanskje ville Johan fortalt meg hvor sint han hadde vært da Gerd begynte å være sammen med den tyske soldaten, og at han var glad når hun reiste. Jeg håper han ville forklare hvorfor han, like etter krigen, skrev så stygt om Gerd og norske kvinners forhold til tyske soldater. Han som hadde tatt imot Toni, Gerds forlovede, som enn venn i huset og akseptert hans gaver, han som hadde skrevet vennlige og forsonende brev til datteren under krigen.

Gotfred, Hildur, Bjørn og Vanja - og deres hjelpere

Onkel Gotfred og Hildur

Gotfred, gift med Hildur Berg fra Vardø, var en kjent kommunist i Nord-Norge. Utdannet ved Kominterns kaderskole i Moskva fra 1928 til 1931. Journalist og redaktør i flere av NKP avisene i Nord-Norge før krigen.

Hildur Berg fra Vardø, søster til Ragna og Gunnar, giftet seg med Gotfred i 1934. De fikk barna Bjørn og Vanja før krigen. Datteren Gerd ble født i Apatity i Russland i april 1941. Ingen lever i dag.

Like for nazistene stormet NKPs hovedkontor i Oslo i august 1940, flyktet Gotfred og Hildur med barna til Russland. Kameraten Harry Jensen førte båten som brakte familien til Fiskerhalvøya.

Med på flukten var også Hildurs bror Gunnar og kona Solveig. Både Gotfred og Solveig kan man lese om i Morten Jentofts bok "Radio Moskva". Gotfred som jobbet for Sovjet ledelsen hele krigen kom ikke hjem til Norge før høsten 1945. Solveig som fikk kallenavnet "Sovjetstjerna" jobber med sendingene fra Radio Moskva. Gunnar ble drept i kamp med tyskerne, som den første norske partisan på norsk, i november 1941.

Onkel Adolf og Ragna

Gotfreds bror Adolf og kona Ragna, sammen med søsknene Harry og Solveig, bistod Gotfred og Hildur i planleggingen og gjennomføringen av den dramatisk flukten til Russland, som jeg har skrevet om i boka.
Etter flukten var SS-Offiser Willy Laqua rasende. Hele familien til Gotfred ble arrestert og forhørt. Adolf ble forhørt og fengslet flere ganger. Han satt fortsatt på Grini i mai 1945.

Adolf og Ragna fikk to barn. Datteren Gunn i 1938 og Fred i 1944.

Harry og Solveig

Med fare for eget liv bidro Solveig med å skjule flukten fra Kirkenes før broren Harry og en kamerat fraktet de to familiene med motorbåt til Russland. Solveig levde med faren for arrestasjon hele krigen, mens broren ble forrådt av en angiver, arrestert og henrettet nyttårskvelden 1941.

Hilmar og Einar - bestemor Annas brødre

Hilmar, bestemor Annas bror, meldte seg inn i NS høsten 1940. Hilmar var en kjent Ishavs fisker og en markant og kjent person i Vardø. I boken prøver jeg å beskrive familiens reaksjon på Hilmars valg. I ettertid har jeg studert hans mappe i Riksarkivet og vet at Hilmar tapte mye på dommen som NS-medlem i 1945, og kjempet lenge for å bli frikjent for det han mente var en urettferdig dom.

Einar, Annas yngste bror, mønstret til sjøs i april 1940. I september samme år ble skipet hans, DS Asgard, torpedert i Atlanterhavet på vei til Canada. Alle 17 ombord ble borte. Einar var gift med russisk fødte Maria Kokko.

Frans Osvald Wærriø, mormors bror

Frans Osvald Wærriø, bror til min mormor, var motstandsmann under krigen. Han hadde to barn, Arnt og Mildrid, sammen med Helga. Han samlet informasjon som ble formidlet til Sovjets myndigheter. Arrestert flere ganger, rømt og arrestert igjen. Torturert og til slutt henrettet i desember 1943, 45 år gammel, sammen med to andre motstandsmenn. Les om ham i boken.

I liket med alle de andre historiene her, visste jeg ingenting om Frans Osvald, mammas onkel. Mormor som jeg hadde tett kontakt med til hun døde fortalte aldri om broren som ble henrettet. Fortalte aldri noe fra krigen. I dag vet jeg at en av hennes andre brødre var medlem i NS mens nazistene jaktet på Frans. Det skulle jeg gjerne ha visst, og kanskje forstått hvordan hun hadde det under krigen.

Anton og Anna Halbeisen

Igjen kom mine databaser for slektsgransking til nytte. I den internasjonale basen Ancestry fant jeg familienavnet Halbeisen, deres historie og flere bilder. Slik ble jeg kjent med familiens bakgrunn - 300 år tilbake i tid. Noe av dette flettes selvsagt inn i boka, men viktigst var at jeg med dette bedre forstod hvem de var. Ved hjelp av Anna Halbeisen sine brev, Tonis datters fortellinger om faren og en porsjon Østerisk historie følte jeg at jeg lærte dem begge å kjenne.

Gerd og Toni

Gerds valg var vanskelig for hennes foreldre. I motsetning til Tonis foreldre som, i alle fall gir uttrykk for det i sine brev, at de tok imot Gerd med åpne og vennlige armer.

Det er deres valg og skjebne som er hovedtema i boken. Vi treffer dem begge, første gang, den dagen Hitler gikk inn i Østerrike, på Tonis 23'de fødselsdag, den 12.mars 1938 og forlater dem i 1948.

Gerd ble gift i 1949 og fikk to barn med Gebhard. Gerd slet etter hvert med psykiske problemer og var innlagt flere ganger.

Anton, kalt Toni, giftet seg i 1948 og fikk tre barn. Han overtok farens slakterforretning som han drev videre i lang tid.

Wilhelm Laqua og hans kolleger i SS

Gjennom omfattende SS-Lebensborn korrespondanse ble jeg kjent med SS-offiserer i Oslo og på Kirkenes. Noen av dem, og det arbeide de gjorde, har fått sin plass i boken. På Kirkenes fikk SS-Sturmbannführer Wilhelm Laqua involvering stor betydning for Gerd og Toni. Hans merkelige løgn til SS-Ledelsen i Oslo reddet kanskje flere liv i Gerds familie. Et mysterium jeg brukte lang til på å løse. I Oslo møter vi SS-Sturmbannführer Tietgen, og SS-Stormbannführer Ostehr tett involvert i all saksbehandling knyttet til Gerd og Tonis videre liv. På toppen satt Höherer SS-und Polizeiführer Wilhelm Rediess som Toni skrev brev til, fra fronten, for å få hjelp til å sende Gerd og Heinz hjem til Norge.

Forsoning

"Forsoning er prosessen med å gjenopprette harmoni og fred i relasjoner, samfunn og individuelle liv, etter konflikter og uenigheter", sitat fra nettet

En enkel og forståelig definisjon, men allikevel så vanskelig å finne ut av i praksis, i livet! Nasjoner og organisasjoner kan vedta forsoningsprosesser, det kan ikke vi mennesker. Forsoning oss i mellom kan ikke besluttes. Uenighet og konflikter oppstått i krig, kan skape åpne sår som overlever i generasjoner.

Jeg har tenkt en del på forsoning og forholdet til tilgivelse, følger det siste av det første? Jeg trengte å forsone meg med valg og handlinger i egen slekt under krigen, men syntes ikke tilgivelse var en naturlig eller relevant del av prosessen. Tilgivelse er ikke relevant, tenker jeg. Kanskje fordi konfliktene ikke berørte meg direkte.

Men jeg trengte å forstå og kanskje da slå meg til ro med, forsone meg med, at slikt skjer i krig. Vi som ikke har opplevd krig skal være veldig forsiktige med å dømme over de valg folk gjør i den absurde krigens verden.

Østerrike og møte med Østerrikerne

Mitt møte med Østerisk historie og folka der gjorde sterkt inntrykk på meg. Kanskje er det fortsatt utfordrende for noen at jeg forsøker å forstå det Østeriske folks lidelser gjennom to kriger, og se unge soldater som mennesker kastet inn i en krig de ikke ønsket. Det er samtidig viktig å være klar over at Østerrike og mange Østeriske soldater var nidkjære nazister og aktive pådriver i krigen. De jeg skriver om var ikke det, fant jeg ut når jeg samlet informasjon om dem og deres deltagelse i krigen.

Det vil føre for lang og fortelle om alle møtene med østerrikere her, men noen få nevnt. Allerede ved innsjekking på det tomme hotellet i Hohenems (midt i Corona tiden) fikk jeg høre at direktørens far var på Kirkenes under krigen, og at de planla å reise opp for å se hvor han hadde vært.

Samme kveld, oppfordret av direktøren, kom et par eldre damer, i slekt med Toni, med familiealbum for å fortelle om slekt de mistet blant annet ved Litsa. (se soldat bildene lengre ned)

Heike, kunstmaler og Heinz samboer i 15 år. Hans store kjærlighet. Min nærmeste kontakt før og etter besøket hos Heinz. Hun flyttet fra ham da han valgte en livsstil og isolasjon som gjorde det vanskelig å leve sammen.

Judit, hans ene halvsøster Halbeisen. De er to søstre og en bror. Kun Judit ville møte meg. De ønsker ikke kontakt med Heinz eller noen som har med ham og gjøre. Det skyldes hans problematiske historier om deres felles far som ivrig nazist. Noe vi nå vet ikke stemmer. Heldigvis ble jeg tatt godt imot og fikk se bilder og høre historier om Toni som menneske, litt fra krigen og om hans plager i ettertid.

Arnulf, historikeren som jeg hadde avtalt møte med før jeg kom til Hohenems. Han kjente Heinz og hadde vært sakkyndig for Alois Hotschnig underveis i arbeidet med hans bok. Arnulf fikk lese brevene jeg hadde med og støttet med spontant med EUR 500 til reisepengene. Siden har han hjulpet meg med kontakter og informasjon fra det lokale arkivet der han er leder. Det var Arnulf som anbefalte med å søke stipend i Vorarlberg fylkes kulturråd. Det gjorde jeg og fikk en del penger til oversettelse av en del av boken til tysk, som jeg har sendt til mange forlag der nede. Det har dessverre ikke ført til noen avtaler.

Johann August Malin, torturert og henrettet som motstandsmann av tyskerne i 1942. I hans navn ble det etablert en stiftelse med historikere som jobber med informasjon om nasjonalsosialismens tid i Østerrike. Det var helt nytt og interessant at det pågikk en motstandskamp i Østerrike. Jeg har holdt kontakt med dem siden og Forsonings konferansen, jeg skriver om nedenfor, ble planlagt sammen med dem.

12 000 tyske soldater og minst like mange Sovjet soldater falt i kampene ved Litsa fronten

Man kan aldri være sikre på antall falne i en krig, men dette er tall jeg har sett mange ganger. Det må tilføyes at mange av de falne på tysk side ble drept i bombe og flyangrep i Kirkenes området. Flere slike angrep er beskrevet i boken.

Kampene ved Litsa elven var krigens mest langvarige stillingskrig. I 3 år lå tyske og sovjet soldater ved en front som ikke beveget seg, mens de sendte granater og maskingevær salver mot hverandre med ujevne mellomrom.

En meningsløs tap av menneskeliv, slik vi ser eksempler på i Ukraina/Russland krigen i dag.

I boka forteller jeg om vinterstormen i Mai 1943 der flere tusen soldater frøs i hjel på begge sider. Etter stormen fant man tyske og sovjet soldater i samme skyttergrav og ut i terrenget som hadde forsøkt å holde varmen sammen.

Jeg signerer min bok med følgende:

"Krig er et svik mot oss alle!" - underforstått menneskeheten, folk i alle land.

Det kan være konklusjon på mitt arbeide med boken.

Forsonings konferanse med Østerrike

Mine erfaringer med og kontakten med en gruppe historikere i Østerrike fikk meg til å forslå å arrangere en Forsonings konferanse på Kirkenes i 2024 eller 2025. Hvordan det gikk med dette skal jeg skrive noen ord om snart.

Med god faglig støtte fra Sør-Varanger Historielag, vår pensjonerte biskop Per Oskar Kjølaas, krigshistoriker Rune Ratio og lokalhistoriker Trygg Jakola utviklet jeg et program for en 2 dagers Forsonings konferanse som skulle gjennomføres med lokale representanter fra Vorarlberg og historikere fra Østerrike.

Kort fortalt var tema: Krigens konsekvens for vanlige folk den gang og i ettertid.

Forslaget ble godt mottatt av politikerne i Sør-Varanger kommunen og Finnmark fylkeskommune, men det politiske klima, forholdet til Russland som grensekommune var for sensitivt. All markering av frigjøring og fred har blitt tonet ned.

Noen konferanse ble det ikke, men jeg fikk bidrag fra fylket til å gjennomføre en foredragsturne i fylket i forbindelse med 80 - års markeringen for frigjøringen av Øst-Finnmark i oktober 1944.